En skeptikers väg in i sekulär buddhism och meditation

Det sägs finnas många vägar in i buddismens lära. Flertalet av dessa vägar känns för mig tveksamma. Jag är av en skeptisk natur och är uppfostrad med logiska tankemönster. Jag söker efter idéer som kan stötta mig i min vardag. Enkla och vettiga tips. Från människor med i vart fall en av sina fötter på jorden. Jag är inte redo för tunga, religiöst färgad, texter där jag själv tolkar den tidens tankar, utan lämnar gärna tolkningen till någon föregångare och läser dess texter med kritiska ögon. Då jag tänker att andra kan ha samma ambitioner får ni ta del av de vägar som jag hittills provat.

Det finns MYCKET material på nätet. Ett bra ställe att börja på är alla podcasts. Podcast har varit viktiga för mig. Så gott som alla ljudfiler som finns tillgängliga online kan sökas upp eller göras tillgängliga via en podcast-spelare. Enkelheten att prova sig fram, välja och vraka, lyssna eller rata, är viktigt i en sökande fas. På vår hemsida sekularbuddhism.org har det skrivits en hel del om Secular Buddhist Association (SBA) podcast, dessa har varit toppen för min del. Främst för att jag fick (och får) en inblick i vad buddhismen kan vara, att det är möjligt att ta ett skeptisk angreppsätt till buddhismen. Inte minst för att behålla fokus. Med jämna mellanrum kommer ett nytt avsnitt som pockar på. Som inspirerar. Som får mig lite närmare meditationen. Bra skit helt enkelt.

Dharma Punx är värda att nämna. Här talas det om alla typer av beroenden, vad vi människor klamrar oss fast vid i svåra tider och hur vad vi kan göra när beroenden tar över. Känns ärligt och jordnära.

Jag tog en e-postkurs från Juniper path som var givande. Att metodiskt och stegvis ta sig an meditation var rätt väg för mig. Upplägget var att deltagarna fick ett epost en gång i veckan, med information samt enkla uppgifter för veckan. Det jag verkligen uppskattade med kursen vara att jag fick enkla råd kring meditation. Hitta en tid på dygnet som passar dig, hitta en plats som passar dig, gör den platsen till din, stäng ögonen så här mycket. Jag har gjort min plats mobil med en enkel hopfällbar meditationspall, då det passar mig bättre än en dedikerad plats.

Onlinekurser om buddism på Coursera har jag tyvärr inte provat ännu, men det står på min att-göra-lista. Coursera är en utbildningsplatform som samarbetar med toppuniversitet och organisationer över hela världen för att erbjuda onlinekurser för vem som helst, gratis. Jag har sett flera kurser om buddhism som erbjuds genom Coursera, den jag hittar nu heter Buddhism and Modern Psychology och är framtagen av Princeton University. Kursen försöker besvara ett antal frågeställningar. Börjar neuroforskare förstå hur meditation ”fungerar”? Skulle en sådan förståelse validera meditation – eller kan kanske fysiska förklaringar av meditation underminera den andliga betydelse den tillskrivs? Ja, jag blir i vartfall bra nyfiken.

Medans jag skriver här håller Stephen Batchelor onlinekurs på nätet, från 27 maj – 21 juni 2015. Kursen omfattar en serie av fyra förinspelade videopresentationer, följt av fyra interaktiva frågestunder. Titeln är The Four Great Tasks: Rethinking the Dharma for a Secular Age. Förhoppningsvis kommer Stephen ge flera kurser som vi kan ta del av. Ser även fram emot hans komman bok, After Buddhism, som kommer publiceras av Yale University Press i oktober.

Ja det var några tankar och några länkar som har varit och förhoppningsvis fortsatt kommer vara givande för mig. Hoppas det smakar.

Mårten

Sutta Pitaka

books

Den senaste tiden har jag studerat Sutta Pitaka, vilket väl anses vara det närmaste man kommer Buddhas egen undervisning.

Det har varit mycket intressant på flera vis.

Som sekulär buddhist blir det uppenbart när man läser de texterna att det är väldigt mycket prat om återfödelse. Det kan först kännas lite problematiskt, men efter ett tag blir det för mig uppenbart att allt pratet om återfödelse kan tas bort utan att påverka läran. Det finns där som extra motivation till varför man ska göra som Buddha säger, om man nu tror på återfödelse, men själva undervisningen bygger inte på vare sig återfödelse eller magiska krafter (som man också sägs kunna få), utan det handlar om att se verkligheten som den är, förstå varför vi lider, och med hjälp av psykologi, filosofi och meditation få slut på lidandet. Buddha är också väldigt tydlig med att det är bäst att inte grubbla på frågor om återfödelse osv, det leder inte till Nibbana. Fokusera på att bli av med världens lidande, det är vägen till frihet.

Det finns också mycket prat om avancerade meditationer, med en serie av steg att ta sig genom på väg mot Nibbana, men det känns mest som en beskrivning av vad som kommer att hända om man praktiserar ordentligt, och hur man ska hantera det när det händer. När det kommer till faktiska instruktioner för meditation så är det fokuserat på det de flesta av oss gör i vår meditationspraktik, uppmärksamhet på andningen. Det känns bra. Vi vet vad vi ska göra. Det behövs inga avancerade visualiseringar. Vi måste bara praktisera mer seriöst.

Skulle det då räcka med uppmärksamheten på andningen, eller i alla fall med mindfulness som det kallas? Nej, detta är grunden, men det finns mer. Djupa saker som är orsaken till att jag inte bara ser mig som mediterare utan som buddhist. Det handlar om saker som förgänglighet, avsaknaden av ett jag, psykologi, medkänsla och etik, och annat. Jag tror att om Buddha levde och undervisade idag så skulle han fortfarande trycka på dessa saker som absolut nödvändiga komplement till mindfulness och meditation för frigörelse.

Om jag slutligen ska välja ett citat från hela Sutta Pitaka, som sammanfattar kärnan för mig, så väljer jag detta, från Majjhima Nikaya (middle length discourses), Anapanasati Sutta:

”andas in medveten om hela kroppen och […] andas ut medveten om hela kroppen”

Johan

Buddhisme for vanlige mennesker

Som et apropos til forrige innlegg om buddhisme og økonomi kan vi jo også se på denne teksten fra Anguttara Nikaya 6.4. Her viser også Buddha en sunn sans for praktisk økonomi:

 

6.4. Praktiske råd til legfolk

En gang da Mesteren var i byen Kakkarapatta i Koliya, kom en mann av koliya-folket, som ble kalt Langbein, bort til ham. Han hilste høflig og satte seg ned ved siden av ham. Så sa han:

– Vi vanlige borgere nyter vår rikdom og våre sanselige gleder og vi bor sammen med våre barn og ektefeller. Vi kler oss i fine stoffer, bruker sandeltre og duftende salver og pynter oss med kranser og med smykker av sølv og gull. Kan du være så vennlig å gi oss undervisning som kan være oss til glede og nytte både her og nå og på lengre sikt, Mester?

– Det er fire ting som er til glede og nytte for legmannen her og nå, Tigerfot. Hvilke fire? Det er stor iherdighet, stor påpasselighet, godt vennskap og en balansert økonomi.

Hva er så stor iherdighet, Tigerfot? Det er når en mann er dyktig og iherdig i arbeidet sitt – uansett om han er bonde, handelsmann, gjeter, bueskytter, statsansatt eller har et annet arbeid. Han finner intelligente løsninger på problemer i forbindelse med arbeidet og er flink både til å arbeide og til å planlegge arbeidet sitt. Dette kalles stor iherdighet.

Hva er så stor påpasselighet, Tigerfot? De rettmessige inntektene som en mann har skaffet seg gjennom ærlig arbeid, gjennom stor flid og iherdig innsats, med sine egne henders kraft og med sin egen svette – de tar han påpasselig vare på slik at verken kongen eller tyver tar det han eier, slik at ikke ild eller flom ødelegger dem og slik at heller ikke ansvarsløse arvinger sløser det bort. Dette kalles stor påpasselighet.

Hva er så godt vennskap, Tigerfot? Det er når en mann pleier omgang med kloke og forstandige mennesker i den byen eller landsbyen der han bor – uansett om de er gamle eller unge, så sant de bare er hederlige, pålitelige og gavmilde. Han kommer sammen med dem og samtaler gjerne med dem. På den måten lærer han hederlighet av de hederlige, pålitelighet av de pålitelige, gavmildhet av de gavmilde og klokskap av de kloke. Dette kalles godt vennskap.

Hva er så en balansert økonomi, Tigerfot? Når en mann opplever både vinning og tap, innretter han sin økonomi etter dette og blir verken altfor begeistret eller altfor nedtrykt, og han tenker: ”Så mye har jeg tjent etter at tapet er trukket fra, og utgiftene mine overstiger ikke inntektene.” Det er som når en kjøpmann holder en vekt og ser at den ene vektskålen stiger og den andre synker. Slik innretter en mann sin økonomi etter hva han opplever av vinning og tap. Han blir verken altfor begeistret eller altfor nedtrykt, og han tenker: ”Så mye har jeg tjent etter at tapet er trukket fra, og utgiftene mine overstiger ikke inntektene.” Hvis denne mannen bare har små inntekter, men likevel lever på en stor fot, vil folk si om ham at han lever som en slukhals. Hvis han har store inntekter, men lever i usle kår, kommer folk til å si om ham at han kommer til å dø som ei fattiglus. Derfor bør han innrette sin økonomi etter hva han opplever av vinning og tap. Han bør ikke bli altfor begeistret eller altfor nedtrykt, men tenke: ”Så mye har jeg tjent etter at tapet er trukket fra, og utgiftene mine overstiger ikke inntektene.” Dette kalles en balansert økonomi.

Det finnes fire lekkasjer som kan ødelegge økonomien, Tigerfot. Det er å søle bort pengene på kvinner, på drikk, på spill og på samvær og omgang med dårlige venner. Det er akkurat som et stort vannreservoar med fire innløp og fire utløp. Hvis en mann skulle stenge de fire innløpene og åpne de fire utløpene og det ikke kommer noe regn, vil vannet synke og ikke stige i reservoaret. Slik fungerer også de fire lekkasjene som kan ødelegge økonomien, Tigerfot, det vil si å søle bort pengene på kvinner, på drikk, på spill og på samvær og omgang med dårlige venner.

Det finnes også fire tilsig som kan styrke økonomien, Tigerfot. Det er å la være å søle bort pengene på kvinner, la være å søle dem bort på drikk, la være å søle dem bort på spill og la være å søle dem bort på samvær og omgang med dårlige venner. Det er akkurat som et stort vannreservoar med fire innløp og fire utløp. Hvis en mann skulle åpne de fire innløpene og stenge de fire utløpene og det deretter faller mye regn, vil vannet stige og ikke synke i reservoaret. Slik fungerer også de fire tilsigene som kan styrke økonomien, Tigerfot, det vil si å la være å søle bort pengene på kvinner, la være å søle dem bort på drikk, la være å søle dem bort på spill og la være å søle dem bort på samvær og omgang med dårlige venner.

Dette er de fire tingene som er til glede og nytte for legmannen her og nå.

Så finnes det fire ting som er til nytte for legmannen på lengre sikt, Tigerfot. Hvilke fire? Det er dyp tillit, god atferd, stor gavmildhet og dyp visdom.

Hva er dyp tillit? Det er å ha tillit til Buddhas oppvåkning: ”Han er en ærverdig og fullkomment selvvåknet Mester, han har fullkommen visdom og atferd og han er lykkelig. Han er en som kjenner verden, en uforlignelig trener for folk som kan trenes, guders og menneskers lærer, en våken Mester.” Dette er dyp tillit, Tigerfot.

Hva er god atferd? Det er å la være å drepe noe levende vesen, la være å ta det som ikke blir gitt, la være å misbruke sex, la være å tale urett og la være å beruse seg. Dette er god atferd, Tigerfot.

Hva er stor gavmildhet? Det er når en mann lever uten å la sinnet bli forurenset av gjerrighet, men er gavmild, rundhåndet, glad i å gi gaver, raus og glad i å dele med andre. Dette er stor gavmildhet, Tigerfot.

Hva er dyp visdom? Det er når en mann er vis, når han forstår hvordan fenomenene oppstår og blir borte, og når han har dyp innsikt i hvordan han skal gjøre slutt på det som gjør vondt. Dette er dyp visdom, Tigerfot.

Dette er de fire tingene som er til glede og nytte for legmannen på lengre sikt.

Han arbeider iherdig, har orden i sakene sine,
lever ikke over evne, men tar vare på det han har.
Han har tillit og god oppførsel, er gavmild og lytter gjerne til råd.
Veien fram mot et bedre liv følger han jevnt og trutt.
Slik er de åtte rådene han har gitt, han som heter Sannhet,
til søkende legfolk så de kan finne lykke på begge måter,
både her og nå og på lengre sikt kan de finne lykken slik.
Gavmildhet gir gode resultater for legfolk.

Meditasjonsbevegelsen er en form for sekulær buddhisme

Denne avisartikkelen gir et interessant blikk på hvordan meditasjon er i ferd med å bli ”mainstream”:

http://siouxcityjournal.com/lifestyles/health-med-fit/no-lotus-position-needed-neuroscience-pushes-meditation-into-the-mainstream/article_bfe26117-c9a4-5614-bf7b-252ef09807a6.html

 

Dette er i grunnen en form for sekulær buddhisme. Og det er bra at buddhistisk meditasjon kan være til nytte også for dem som ikke regner seg som buddhister. På den annen side vet vi at Buddhas lære har mer å by på enn bare meditasjon. Buddhadhamma inneholder en dyptgående psykologi og en edel etikk. Spørsmålet blir derfor hvordan vi kan bidra til å gjøre dette tilgjengelig for mennesker som lukker øyne og øre hver gang de får mistanke om at noen vil selge dem en ”religion”?

Buddhisme og økonomi

Noen har kanskje inntrykk av at buddhismen er en verdensfjern lære som ikke har noen relevans for vanlige mennesker av i dag. Sier ikke buddhismen at vi helst bør slippe taket i alt materielt? Men de fleste av oss lever jo i en økonomisk virkelighet som ikke gjør det så enkelt for oss å forlate alt og sette oss i en hytte i skogen og meditere resten av livet. Vi har kanskje familie, studielån, lån på hus og bil, og i lever kort sagt involvert i et nett av økonomiske forpliktelser. Kan buddhismen ha noe å tilby dem av oss som lever et vanlig, sekulært liv?
Selv om Buddha selv og munkene og nonnene levde i nøysomhet og ikke kunne eie mer enn de sto og gikk i, hadde han full forståelse for at vanlige mennesker trenger inntekter til seg selv og familien. Det som man tjente ved ærlig arbeid, kunne man glede seg over med god samvittighet, mente han.

En gang kom den rike bankmannen Anathapindika bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mesteren sa til ham:
“Det finnes fire verdslige gleder som en legmann kan være så heldig å nyte godt av. Hvilke fire? Det er gleden over rettmessig velstand, gleden over å kunne gjør godt, gleden over å være gjeldfri og gleden over å leve et godt liv.
Hva er gleden over rettmessig velstand? Hvis du har kommet til velstand gjennom flid og hardt arbeid, med eget slit og egen svette, uten å benytte deg av triks eller urettmessige metoder, da kan du glede deg over dette. Dette gjør deg glad.
Hva er gleden over å kunne gjøre godt? Den rikdommen du har vunnet deg rettmessig gjennom eget arbeid, kan du bruke til å gjøre godt for andre med. Dette gjør deg glad.
Hva er gleden over å være gjeldfri? Det er når du ikke har gjeld og ikke skylder noen verken store eller små summer. Dette gjør deg glad.
Hva er gleden over å leve et godt liv? Det er når alle dine gjerninger, ord tanker er gode. Da lever du et godt liv og frydes over det. Og de tre foregående gledene er ikke verdt en brøkdel av den gleden du da opplever.”

Buddha  ga også råd om investering og sparing. I Samtalen med Sigala kommer denne holdningen til uttrykk i disse versene:

Den som er klok og har god atferd,
lyser som flammen i mørket.
Flittig som en bi arbeider han
og samler rikdom i hauger.

Så bruker han sine rikdommer
til beste for sin slekt.
Han deler det han eier
i fire like deler.

Den ene bruker han selv,
de to neste investerer han
i den virksomheten han driver.
Den fjerde sparer han til trangere tider.

Kommentaren spesifiserer at den fjerdedelen som var til eget bruk, også burde brukes på familien og til å gi gaver til gode formål. I en annen tekst sa Buddha at den som var klok, sørget for at utgiftene ikke oversteg de inntektene man hadde.
Buddhismen er derfor ikke en verdensfjern lære. I ekte sekulær ånd viser den stor forståelse for vanlige menneskers hverdagslige behov. Det betyr ikke at Buddhas økonomiske råd skal forstås dogmatisk. Rådet om å leve av en fjerdedel av inntekten og investere to fjerdedeler er lite realistisk for vanlige lønnsmottakere. Men disse rådene viser at selv om buddhistmunker og -nonner lever et nøysomt liv i fattigdom, rynker ikke buddhismen på nesen overfor den økonomiske virkelighet vanlige mennesker befinner seg i, men gir pragmatiske veiledninger som naturligvis bør tillempes til den enkeltes situasjon.

De nære ting

Meditasjon – både oppøving av konsentrasjon og innsikt – er en viktig del av buddhistisk trening. Men det er ikke alltid at de positive opplevelsene man kan ha under intensiv praksis, fører til så store endringer i hverdagslivet som vi kanskje hadde håpet. Mange mener derfor at det viktigste heller er hvordan vi fungerer i hverdagen, alene, sammen med familien, sammen med kolleger på arbeidsplassen og sammen med venner og bekjente. Dette er på de scenene selve livet vårt utspiller seg, og det er her vi kan teste ut vår egen forståelse og våre egne holdninger.
Buddhismens analyser og treningsmetoder er sekulære verktøy som hvem som helst kan gjøre bruk av i hverdagslivet. De krever ikke noen spesiell tro, og selv om de springer ut av et buddhistisk livssyn, krever de heller ikke at man er tilsluttet et slikt livssyn. Verktøyet kan brukes av alle som vil, og det er fritt for enhver å velge å bruke samtlige verktøy i skrinet eller bare nøye seg med en skrutrekker.
Vi trenger ikke å sette av noen bestemt tid eller ha et bestemt sted der vi skal trene sinnet. Vi kan gjøre det her og nå, fra øyeblikk til øyeblikk, midt i livets forskjellige situasjoner, under konflikter, skuffelser, stress og hodepine – og under glede og sorg. Hvis vi vil forstå oss selv, trenger vi ikke å dra noe annet sted for å finne denne forståelsen. Noe av det viktigste, noe som kanskje kan sies å være selve basisverktøyet, er å betrakte verden og de situasjonene vi opplever med et åpent, observerende og fordomsfritt blikk. Har vi fordommer, sperrer vi utsikten for oss selv.
Hvor detaljert vi kan observere, er helt avhengig av situasjonen. I noen situasjoner har vi ro til å oppfatte flere detaljer. I andre situasjoner er tempoet høyt og vi har ikke tid til å gå inn på en mengde smådetaljer. Den som prøver å rekke bussen ved hjelp av langsom gå-meditasjon, vil kanskje finne at det kan være lurt å omprioritere en smule!
Hvis vi har tid til det, kan vi observere og ta inn over oss alle sanseinntrykk, føle solen mot ansiktet, regnet mot pannen og vinden mot kinnene, føle smaken av te og glede oss over vårens første hestehov. Vi kan sortere opplevelsene ut fra khandhaene og legge merke til former (direkte sanseinntrykk), følelser, identifikasjoner (vi kjenner igjen inntrykkene og setter navn på dem) og reaksjoner, og se hvordan bevisstheten samler disse trådene. Dette kan fungere som dyp innsiktsmeditasjon i situasjoner der ingen kan se at vi “mediterer”.
Har vi det mer travelt, kan det noen ganger være nyttig å bare observere følelser og reaksjoner. Hvordan reagerer jeg på det som kollegaen min sa akkurat nå? Fikk jeg en vond følelse av at ordene hans innebar en dulgt kritikk? Fikk jeg en god følelse av å ane en tone av anerkjennelse og ros for godt utført arbeid? Og hvordan reagerer jeg på disse følelsene? Kjente jeg at brå og hissige ord lå klar på tunga? Fikk jeg lyst til å takke for ros og tillit og gi kollegaen min noen fortjent anerkjennende ord tilbake? Hva velger jeg?
Hvis vi virkelig skal lære oss selv å kjenne, bør vi observere oss selv også i motgang og vanskeligheter og se hvordan vi reagerer på slike situasjoner. På den måten kan vi oppdage at problemer og vanskeligheter kan være våre beste læremestere, idet de viser oss sider av oss selv som ikke så lett kommer til overflaten så lenge alt går godt.
Ved å være bevisst oppmerksom på slike følelser og reaksjoner, bryter vi automatikken i reaksjonsmønsteret. Vi får i stedet et øyeblikks valgfrihet, og kan vurdere om den reaksjonen vi føler impuls til å komme med, vil ha negativ eller positiv effekt. Det er ikke meningen å fortrenge følelsene. Aksepter dem og betrakt dem. Men ikke vær slave av dem. Som en veiledning under denne vurderingen kan det være greit å ha med seg prinsippet bak “rett bestrebelse”. Kjenn etter om den reaksjonen du skal til å komme med, bygger på en sunn og positiv, eller på en usunn og negativ følelse. Når du så i tillegg husker kamma-prinsippet om at negative handlinger vil kunne medføre negative konsekvenser, mens positive handlinger kan medføre positive konsekvenser, blir det lettere å tenke positivet, gjøre sunne valg og skape en bedre og hyggeligere situasjon for deg selv og dem du omgås, enn hva du kanskje ellers ville ha gjort.
Med en slik trening i hverdagen, oppdager vi også verdien i de nære ting. Det hender at jeg sier, halvt på spøk og halvt for alvor, at hvis det skal utgis en norsk sekulær buddhistisk “salmebok”, vil Arne Paasche Aasens dikt “De nære ting” ha en helt selvskreven plass i den, for dette er sekulær buddhisme fra mange tiår før den sekulære buddhismen ble “oppfunnet”:

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.

Dette var en sang som var populær i radioen i Norge fra den ble lansert i 1951. Og den finnes naturligvis på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=9sFtI4Sobbw

Buddhisme og vitenskap.

Hvordan er egentlig forholdet mellom buddhisme og vitenskap?

Temaet er ikke nytt. På den ene side har vi sitater fra f.eks. Einstein, som gir en positiv omtale av forholdet mellom buddhisme og vitenskap: “The religion of the future will be a cosmic religion. It should transcend personal God and avoid dogma and theology. Covering both the natural and the spiritual, it should be based on a religious sense arising from the experience of all things natural and spiritual as a meaningful unity. Buddhism answers this description. If there is any religion that could cope with modern scientific needs it would be Buddhism.”

På den annen side finner vi kritikk fra forskjellig hold. I sin bok “The Scientific Buddha. His short and happy life” sier Donald S. Lopez at “den vitenskapelige Buddha” ble “født” i Europa på 1800-tallet, men blir ofte blandet sammen med den Buddha som ble født i India for 2500 år siden. Den vitenskapelige Buddha ble sendt ut i kamp mot kristne misjonærer som forkynte over hele Asia at buddhismen var en form for overtro. Han beviste at misjonærene tok feil og proklamerte at dhamma var i samsvar med moderne vitenskap. Og han har fortsatt stor innflytelse. I dag blir “mindfulness” forkynt som mirakelkur mot alle slags lidelser, fra depresjon til høyt blodtrykk.

I denne debatten er det viktig å være klar over at verken “buddhisme” eller “vitenskap” er monolittiske enheter. Det er derfor nødvendig å foreta en liten analyse av begge disse begrepene. Vi kan beskrive dem som to sett med konsentriske sirkler. Vi begynner med buddhismen:

1. I den ytterste sirkelen, den vi først møter, finnes mange forskjellige former for buddhisme, forskjellige skoler, til dels dogmatiske og irrasjonelle, templene som sosiale institusjoner.
2. Innenfor denne ligger en sirkel med historiske innslag fra indisk, kinesisk, japansk, tibetansk kultur, som f.eks. devaer, gjenfødelse, bodhisattvaer
3. I den innerste sirkelen finner vi den sentrale dhamma: udogmatisk og rasjonell
Fire edle sannheter, meditasjon, oppmerksomhetstrening, psykologi, etikk, etc. Både deskriptiv og preskriptiv

Tilsvarende kan vi se vitenskapen som konsentriske sirkler:
1. I den ytterste sirkelen finner vi forskjellige vitenskaper og deres praktiske anvendelser.
2. I neste sirkel finnes teorier på forskjellige av vitenskapens delområder.
3. I den innerste sirkelen ligger vitenskapens metode:
All forskning drives ved at forskere lanserer teorier eller hypoteser for å forklare fenomen. Disse testes mot observasjoner («empiri»). Dersom teorien kan forklare observasjonene, er teorien styrket; hvis observasjonene motsier teorien, må teorien forkastes eller modifiseres. Strengt tatt kan ikke noe sies å være «vitenskapelig bevist», bare at det hittil ikke er funnet observasjoner som motbeviser teorien. Derfor påstår ikke vitenskapsfolk at de besitter «Sannheten» for all fremtid, bare at vitenskapen til enhver tid har de mest plausible, troverdige og mest motsigelsesfrie kunnskapene om sitt fagfelt. Arbeidsmåten kalles også for den hypotetisk-deduktive metode.
Hva som er empiri er fagspesifikt. I naturvitenskaper som fysikk kan det være måleresulater fra instrumenter. I samfunnsvitenskap kan det for eksempel være spørreundersøkelser, i historievitenskap er det historiske kilder.

Buddhisme er ikke vitenskap, men i den grad man kan snakke om buddhisme og vitenskap som monolittiske enheter har de noen felles grunnholdninger, samtidig som det også finnes betydelige forskjeller mellom dem. Hvis vi går til kjerneinnholdet, den innerste sirkelen i både buddhisme og vitenskap, finner vi som felles grunnholdninger at begge mener at universet er styrt av lover, ikke av antropomorfe guders innfall. Begge mener at mennesket kan nærme seg en forståelse av hvordan universet fungerer, selv om vi kanskje ikke kan oppnå en fullstendig forståelse av det. Begge mener at forståelse må være et resultat av direkte erfaring, og advarer mot å basere sannheter utelukkende på autoriteter. Så langt vi kan dokumentere det, var disse holdningene klart til stede i den historiske Buddhas undervisning. I tillegge ser buddhismen menneskets opplevelsesverden som først og fremst menneskelig, og den ser lidelser ikke som en straff fra noe overnaturlig vesen som føler seg krenket, men som et resultat av at vi misforstår og/eller avviser universelle årsaks- og virkningsmønstre. Dette er en meget vitenskapelig holdning, og det samme er oppfatningen av at menneskenes problemer må løses innenfor menneskets opplevelsesfære, ikke gjennom å appellere til ytre guddommer.

Buddhismen, og særlig den metoden som kalles satipatthana, har mye til felles med vitenskapens metode. Buddhismen anbefaler åpen observasjon, dhammavicaya. Dhamma og særlig abhidhamma utgjør hypoteser som kan og bør testes mot empiri. Kalamasutta avviser dogmatikk. Når det gjelder buddhismens historie, bør buddhister være åpne for hva historikere, religionshistorikere og tekstkritikere finner ut gjennom sin forskning.

Buddhisme og vitenskap har to komplementære syn på virkeligheten. Buddhismen studerer virkeligheten fra et indre (subjektivt) perspektiv, mens vitenskapen studerer virkeligheten fra et ytre (objektivt) perspektiv.

Samtidig må vi erkjenne at de buddhistiske tradisjonene, det vil si den buddhismen vi finner i de ytre sirklene, inneholder mye som står i kontrast til vitenskapelig tenkning. Mye lokal overtro har fusjonert med buddhism. Og det finnes buddhistiske lærere som kan være temmelig dogmatiske og gjerne vil tviholde på sin religiøse autoritet (og de strever gjerne hardt for å bortforklare Kalamasutta).

I spørsmål som omhandler objektive realiteter, bør buddhismen lytte til vitenskapen.

Buddhismen bør ikke misbruke vitenskapen, slik vi kan se i en del velmenende, men naive forsøk på koblinger. Det ender gjerne i tåkete new-age-visjoner av “energier”, “kvantefysikk”, o.l. Og selv om vi har sitert Einstein over, kan slik “name-dropping” lett få proporsjoner som grenser til det latterlige.

Men en buddhist kan glede seg og undre seg over de innsikter i den objektive verden vitenskapen kan gi, og ved hjelp av denne få gjendrevet noen myter. Her er noen antydninger om vitenskapelige områder som en buddhist kan ha glede og nytte av å sette seg nærmere inn i:
Fysikk: Termodynamikkens andre lov (entropi), kvantefysikk, relativitetsteori (romtid, gravitasjon)
Biologi: Evolusjonslæren, som langt på vei forklarer hvordan vi har blitt hva vi har blitt, Nevrovitenskap – studier av hjernes aktivitet under meditasjon, som gir en dypere forståelse av hvordan sinnet fungerer, og som kan gjendrive enkelte myter, som f.eks. den seiglivede myten om dualisme hjerne/sinn.
Historie, religionshistorie og språkvitenskap

Det er ikke noe motsetningsforhold mellom buddhisme – og da særlig sekulær buddhisme – og vitenskap. Både buddhisme og vitenskap kan gi oss en dypere forståelse av oss selv og av den verden vi lever i, og bør derfor samarbeide og være åpne for hverandres innsikter.